På tur med Per Tore Fredriksen i Steinora
Naturlostur i Sørreisa
8.september kl. 18.00 starter turen fra parkeringsplassen innerst i Gumpedalen.
Turen inn til Steinora er ca 5 km. på tørr kjerreveg og tursti.
Ta med matpakke og klær etter vær. Det vil bli servert bålkaffe og smakebit av tradisjonskost på turen.
Under siste istid var Norge dekt av tykk is. I vårt område var isen på sitt mektigste ca tusen meter tykk. Isen representerte ei enorm vekt og gjorde at jordskorpa ble trykt ned. Da isen smeltet ned, lettet vekta og jordskorpa hevet seg. Dette førte til en del bevegelser og jordskjelv. Rystelsene og jordskjelvene var årsaken til mange fjellras og dannelse av det vi i dag kaller ”steinurer”. I perioden for 10 – 11 000 år siden var det særlig stor rasaktivitet som følge av stor landheving.
Det spesielle med Steinora i Gumpedalen er at blokkene som har rast ned fjellsida, ligger oppover begge sidene av elva i dalbunnen. Steinblokkene er svært store, noen over 15 m i diameter. Blokkene kan ikke ha rullet nedover dalsida og opp på motsatt side. Mer sannsynlig er det at disse har rast ned på den 100 meter tykke isen som låg i dalbunnen på slutten av istida. Blokkene sklei på isoverflata over mot andre dalsida. Isen smeltet nå bort der den lå. Steinblokkene som hadde sklidd lengst ut på isen, ble liggende i skråningen på motsatt siden av dalen.
På turen opp til Steinora kan en se store jettegryter (se beskrivelsen av jettegrytene i Tømmerelva) dannet i berget hvor Gumpedalselva i dag renner. Disse er for det meste dannet under nedsmeltingen av isen da vannføringen var mye, mye større enn i dag.
Nedenfor steinora på vestsiden av elva hvor dalen flater ut finnes rester etter en esker (rullesteinsås). Eskeren er dannet ved at ei smeltevannselv har laget en tunnel under isen. Denne har igjen blitt fylt opp av løsmasser som elva fraktet med seg. Etter at isen smeltet bort ligger løsmassene som en rygg (ås) i terrenget
Ta med matpakke og klær etter vær. Det vil bli servert bålkaffe og smakebit av tradisjonskost på turen.
Under siste istid var Norge dekt av tykk is. I vårt område var isen på sitt mektigste ca tusen meter tykk. Isen representerte ei enorm vekt og gjorde at jordskorpa ble trykt ned. Da isen smeltet ned, lettet vekta og jordskorpa hevet seg. Dette førte til en del bevegelser og jordskjelv. Rystelsene og jordskjelvene var årsaken til mange fjellras og dannelse av det vi i dag kaller ”steinurer”. I perioden for 10 – 11 000 år siden var det særlig stor rasaktivitet som følge av stor landheving.
Det spesielle med Steinora i Gumpedalen er at blokkene som har rast ned fjellsida, ligger oppover begge sidene av elva i dalbunnen. Steinblokkene er svært store, noen over 15 m i diameter. Blokkene kan ikke ha rullet nedover dalsida og opp på motsatt side. Mer sannsynlig er det at disse har rast ned på den 100 meter tykke isen som låg i dalbunnen på slutten av istida. Blokkene sklei på isoverflata over mot andre dalsida. Isen smeltet nå bort der den lå. Steinblokkene som hadde sklidd lengst ut på isen, ble liggende i skråningen på motsatt siden av dalen.
På turen opp til Steinora kan en se store jettegryter (se beskrivelsen av jettegrytene i Tømmerelva) dannet i berget hvor Gumpedalselva i dag renner. Disse er for det meste dannet under nedsmeltingen av isen da vannføringen var mye, mye større enn i dag.
Nedenfor steinora på vestsiden av elva hvor dalen flater ut finnes rester etter en esker (rullesteinsås). Eskeren er dannet ved at ei smeltevannselv har laget en tunnel under isen. Denne har igjen blitt fylt opp av løsmasser som elva fraktet med seg. Etter at isen smeltet bort ligger løsmassene som en rygg (ås) i terrenget