«Avlys konkurransen mellom kommunene...
...samarbeid på tvers av kommunegrenser, ha en felles tilflyttervertstilling, og lag en regional boligplan!»
Det er noen av svarene på hvordan man kan samarbeide for å styrke vertskapsrollen i Midt-Troms. Spørsmålet var ett av flere som ble stilt under seminaret «Regionalt vertskap i Midt-Troms». Er vi vår vertskapsrolle bevisst, og kan vi utøve den bedre? Bakgrunnen er at Midt-Troms trenger både innbyggere og arbeidskraft, men folk står ikke nødvendigvis i kø for å komme hit. Regionen må bli kjent for å være god, og da snakker vi ikke om storslagen natur og vakre landskap. Vi snakker om vertskap: Det er menneskene som kommer når vi roper på innbyggere og arbeidskraft.
Prosjektet «Det gode liv i nord» (eies av Midt-Troms regionråd) arrangerte seminaret i samarbeid med Distriktsenteret, Senja Næringshage og Dyrøyseminarsenter. Over tretti kommuneansatte, NAV, IMDI og tilflyttere var samlet for å finne ut av dette i felleskap.
Kontaktperson eller etat som hjelper innflyttere er nødvendig
Som innledning fikk seminardeltagere presentert funn fra prosjektet Det gode liv i nord. Prosjektet har jobbet med tyskspråklige arbeidsinnvandrere fra EØS. De kommer hit med antatt små kulturforskjeller til Norge, og det forventes at de både glir gjennom byråkratiet som må til for å foreta en innvandring, tar grep om egen språkopplæring, og klarer seg selv i den første tiden som nykommere. Erfaringene viser imidlertid at dette ligger langt fra sannheten:
En kontaktperson, en «døråpner» som kan hjelpe innflyttere, anses som avgjørende for å velge en kommune eller region som fremtidig bosted. Arbeidsinnvandrere og studenter har ellers ingen rett eller plikt til å delta i de såkalte introduksjonsprogrammene som flyktninger og familieinnvandrere har. De må finne ut av alt selv, og det kan være vanskelig når språkferdigheter og kjennskap til kultur og samfunn er liten.
Petra og Mikes historier
To tilflyttere fra Tyskland, Mike Strobel og Petra Emmel, fortalte sine historier. Begge historiene handlet om familier med et vellykket liv i Tyskland, som familie med jobb, hus, barn, bil og alt man trenger. Likevel hadde de et ønske om å komme ut av trengselen, og om å finne et liv som byr på litt langsommere tempo og god arbeidslivskvalitet. Det har familien Strobel funnet i Midt-Troms. Samtidig påpekes det hvor viktig det er at medflyttende barn, som jo ofte ikke har tatt en selvstendig beslutning om utvandring, blir inkludert i lokalsamfunnet, både på fritid og i skole. Dette er kanskje en av de vanskeligste sidene når en region ønsker å ta mål av seg om å ha et godt vertskap.
Både Petra Emmel og Mike Strobel påpekte at uten prosjektet Det gode liv i nord ville ikke de og familiene deres ha vært i Midt-Troms. De er gode eksempler på at litt drahjelp i utvandringsprosessen og en god mottakelse gjerne er avgjørende for valg av bosted.
Bevisstheten om vertskapsrollen
IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektorat) fulgte opp med tall. Det viser seg at mange kommuner som opplever stabilitet i befolkningen eller økning av innbyggertallet, gjør det på grunn av innvandring. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, og spørsmålet er ikke lenger om innvandring er ønskelig, men hvordan man som kommune håndterer den. Det er viktig å se menneskene i tilflytterne, presiserte også Roger Solstad og Lars Erik Lillefloth fra IMDI. Flyktninger er en stor målgruppe for IMDI, og de kan ikke velge sin bokommune de første tre år etter bosetting. Dermed har kommunene tre år på seg å overbevise disse menneskene om at nettopp denne kommunen faktisk er et godt sted å bo. Også det krever bevissthet om at man har en vertskapsrolle.
Når holdningsendringen er viktigst: Suksessen Herøy
Herøy kommune har de siste årene «bokført» en stor vekst i innbyggertallet, og kommunen kom som en komet på statistikkene både med innbyggertall og antall bedrifter per innbygger. Kommunen har gjennom omfattende prosjektarbeid opplevde en gedigen holdningsendring. Oppskriften var å sette i verk mange tiltak på en gang, blant annet på bolig, fritid og språkopplæring. I tillegg har man vært heldige med timingen. Prosjektet fikk en pangstart da en bedrift etablerte seg i Herøy og meldte et behov på 100 ansatte. Den egentlige suksessen kom imidlertid året etter. Da gikk bedriften konkurs, men folk valgte å bli. Kommunen gikk fra syt til skryt, som det het i en av de mange overskriftene som Herøy har laget i mediabildet de siste årene. – Det viktigste som har skjedd, er at folk i Herøy har endret holdning fra det negative til det positive. Det er utrolig hva det gjør med et samfunn, sa Stig Nerås, prosjektleder i Herøy kommune.
Mange kommuner har prøvd. Hva har de erfart?
Hva gjør vi så i Midt-Troms for å gjøre regionen mer attraktiv? Så mange som 80 prosent av kommunene har drevet systematisk arbeid for å tiltrekke seg tilflyttere. Distriktssenteret har nå evaluert alle anstrengelsene i kampen om innbyggere. Tilflytningsstudien er rykende fersk og ennå ikke publisert. Under seminaret fikk deltagerne noen «smakebiter», blant annet fra arbeidet i Dyrøy kommune med prosjektet «Dyrøy 2017». Hele studien blir offentliggjort senere i 2013, i tillegg vil det bli utarbeidet en populærversjon. Verdt å merke seg var blant annet «tilflytterhirarkiet». Det viser seg at tilbakeflyttere får mest oppmerksomhet – enda de kanskje trenger det minst. De er godt kjent med forholdene fra før, kan språket, og har ofte et visst nettverk i regionen. Norske, nordiske og mellomeuropeiske barnefamilier som vil ha en landlig livsstil, er velkomne. Arbeidsinnvandrere og barnefamilier (norske og utenlandske) som kommer primært på grunn av jobb, havner langt lavere i dette hirarkiet. Disse har som regel lite eller ingenting med tilflyttingsapparatet å gjøre, men barnefamilier ses uansett på som en verdifull gruppe som man håper blir værende. Unge og single fra inn- og utland havner langt bak i køen. Single antas i utgangspunktet å flytte videre, og er derfor ikke verdt å bruke ressurser på. «Resten», de over 45 år, såkalte «lykkejegere» med mål om kortsiktig opphold og andre som ikke passer inni i formatet hvit, funksjonsdyktig, middelklasse, stiller sist i køen når det skal utøves vertskap. Det er en grunn til at de økonomiske fordelene ved å bo på bygda og støtteordninger til boligbygging/kjøp, er underkommunisert. ”Vi ønsker ikke å selge oss på billigsalg”, er et typisk uttrykk for dette.
Hva bør VI gjøre?
Den andre, viktige delen av seminaret involverte alle deltagerne i form av en kafedialog. Tre spørsmål ble stilt, og deltagerne diskuterte og noterte svarene rett på bordduken.
- Hva inngår i å være et godt vertskap for nye innbyggere i din kommune?
- Som vertskap for nye innbyggere er det en fordel å kunne spille på et større bo- og arbeidsmarked og ikke bare på en kommune. Hvordan kan man samarbeide for å styrke vertskapsrollen i Midt-Troms?
- Hvem må samarbeide for å oppfylle en mer komplett vertskapsrolle i fremtiden?
Det ble en engasjert diskusjon, og alle svar er samlet og leveres til administrativt råd (AR) i Midt-Troms, bestående av alle rådmenn i regionen. AR er styret for prosjektet Det gode liv i nord og oppdragsgiver for seminaret. Målet er nå å få satt ned en arbeidsgruppe som jobber videre med tanken om et regionalt vertskap i regionen.
Seminardeltagere ankom Dyrøy i flott sommervær - i mai! Foto: Ragnvald Storvoll.
Ragnvald Storvoll var fotograf og journalist for dagen. Foto: Herbjørg Valvåg.
Petra Emmel er tilflytter i Sørreisa. Her sammen med prosjektleder Ulrike Naumann (t.v.). Foto: Ragnvald Storvoll.
Katrine, Anne May og Rune fra Lenvik kommune nyter pausen i sola. Foto: Ragnvald Storvoll.
Aina Sofie Brox fra Distriktssenteret er kafebordvert under kafedialogen. Foto: Ragnvald Storvoll.
Lunsjen fra Dyrøymat ble servert av Hans Bakkejord fra Dyrøy Nærmiljøsentral. Mona Handeland, Alf Rørbakk og Odd-Arne Andreassen i buffetkøen. Foto: Ragnvald Storvoll.
Mona Handeland og Aina Sofie Brox fra Distriktssenteret var medarrangør av seminaret. Her sammen med ordstyrer og daglig leder i Midt-Troms regionråd Herbjørg Valvåg. Foto: Ragnvald Storvoll.