Funn i prosjektet Det gode liv i nord

• Det er tre ulike grupper arbeidsinnvandrere til regionen: 1. De som blir drevet av arbeidsledighet (ulike årsaker) til å søke lykken et sted i Nord-Norge. 2. De som ønsker å realisere sin drøm om et godt liv nord for polarsirkelen i et land der arbeidslivskvalitet og oppvekstvilkår for barn er bedre enn i hjemlandet. 3. Den tredje gruppen kommer i all hovedsak på grunn av ønske om nye utfordringer i jobbsammenheng. 
• Midt-Troms, og noen ganger Norge, er ofte et tilfeldig valg for alle disse gruppene, gjerne avhengig av hvor det er mulig å få arbeid. Få ønsker seg spesifikt til Midt-Troms, for det er mange andre attraktive steder i Norge. De som spesielt ønsker seg hit har ofte venner eller slektninger som allerede bor her. De har en døråpner! 
• Alle grupper, men spesielt de med Norge som førstevalg, opplever at det inntrykket de hadde som turister i Norge ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten: Gjestfriheten er mindre overfor tilflyttere enn turister. Kanskje er den så gjestfrie nordlendingen en myte? Mer eller mindre store startvansker oppleves av så å si samtlige, dette gjelder både den byråkratiske og den sosiale siden; på jobb og i fritida. Spesielt det å skaffe en egnet bolig er en utfordring. Medflyttere bruker ofte lang tid på å finne seg en jobb. Lykkes de ikke, er paret eller familien gjerne på flyttefot igjen etter en periode.
• For innvandrere kan gangen gjennom offentlige etater og instanser som bank og forsikring virke som en jungel, og det kan være vanskelig å finne rett informasjon selv om mye er tilgjengelig digitalt. Det er flere eksempler på hvor slike utfordringer har ført til at tilflyttere vurderer å forlate eller har forlatt regionen. Å få tildelt personnummer raskt nok, slik at man er i stand til å organisere et liv i Norge, oppleves av mange som flaskehals. De ulike etatene en må forholde seg til i en innvandringsprosess kommuniserer ikke alltid sammen på lokalt eller regionalt nivå. 
• Språk er en viktig forutsetning for å kunne få jobb i regionen, og mange arbeidsgivere ønsker ikke å bruke engelsk som et overgangsspråk unntatt i de tilfellene der arbeidskraftmangel er prekær. I fiskerinæringen, landbruksnæringen og byggebransjen, samt noen enkeltbedrifter, er situasjonen en annen. Muligheter for språkopplæring i kombinasjon med jobb på dagtid er for dårlig i flere Midt-Tromskommuner.
• Man ønsker seg innbyggere og arbeidskraft, men glemmer ofte at det er "hele" mennesker som kommer med sine kulturer, tradisjoner, drømmer og verdier og feil. Opplevelsen av å bli tatt godt imot er ofte avhengig av tilfeldigheter. Vertskapsrollene som de ulike instansene har, må defineres klarere, utvikles og koordineres. 
• Ofte er medflyttere barn som ikke har valgt sitt nye bosted selv. I Midt-Troms har barn til innflytterne veldig ulike erfaringer når det gjelder å bli inkludert i lokalsamfunnet. Flere opplever at det er vanskelig å få venner og bli en del av fellesskapet på skolen og i fritida. Men når barn og unge blir inkludert og trives, øker sjansen for at en familie blir.
• Også i Midt-Troms er boligmarkedet en utfordring. Å kunne tilby bolig til leie og salg for tilflyttere er avgjørende om en ønsker å være attraktiv som bokommune. Rapporten "Derfor blir vi her" (NIBR 2012:5) avdekket at "Innvandrerne (...) er sterkt motivert for å eie egen bolig. (...) Kjøp av bolig signaliserer et langsiktig ønske om å bo i kommunen, noe som gir tillit hos lokalbefolkningen. Mange opplevde boligkjøpet som et vendepunkt. Da skjønte naboene og andre at «innvandreren» ville etablere seg på stedet og bli en av dem. For mange var kjøp av bolig inngangsbilletten til å bli inkludert." Dette er et meget viktig signal å ha med seg, og bekreftes altså av erfaringer i Midt-Troms- regionen. 
• Skal man rekruttere innbyggere og arbeidskraft, er det viktig å kunne tilby en hel region. Det øker sjansene for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og handlekraftige innbyggere som bidrar positivt. 

Funnene er i samsvar med resultater fra tilflyttingsprosjekt i andre regioner i Norge. Forøvrig er det lav arbeidsledighet i Midt-Troms, og utdanningsnivået er lavt sammenlignet med andre regioner. Prognoser og framskrivninger gjort av blant annet Troms fylkeskommune, NAV, SSB og Sparebanken Nord-Norge indikerer at behovet for arbeidskraft vil øke i årene fremover, også i Midt-Troms. Samtidig øker andelen eldre. Sentraliseringen fører fremdeles til nedgang i befolkningstall i flere kommuner i Midt-Troms. De minste er rammet sterkest. På den andre siden er Norge et attraktivt land for tilflytting for tiden, spesielt fra andre europeiske land. Prosjektet konkluderer foreløpig med at et godt vertskap er viktig for kommuner og næringsliv i Midt-Troms, og et et regionalt vertskap bør utvikles og profesjonaliseres. 

Prosjektet gir i løpet av 2013 ut en bok der erfaringer fra rundt 30 tilflyttere er samlet. Dette vil utgjøre den narrative rapporten fra prosjektet og gi innspill til videre arbeid med et regionalt vertskap i Midt-Troms.